Til alle barn



Nå er det kanskje ikke så mange barn som leser bloggen min. Når jeg tenker meg om. En liten svakhet. Jeg ser den.

Men jeg vil allikevel skrive en historie til alle barn der ute.

Jeg tenker nemlig at det kunne være interessant for dere å vite litt mer om oss voksne. Hvem vi er, altså. Mer enn dere gjør fra før.

Jeg er nemlig voksen. Voksen nok. Har ikke tenkt å bli mer voksen i hvert fall. Så jeg føler meg kompetent til å skrive om voksne. Kompetent nok.

Så jeg skal skrive om hva vi voksne er. Og hva vi ikke er. La meg begynne med det siste. Først.

Vi voksne er ingen maskiner. Vi er ikke matpakkeproduserende, hundeturgående, snømåkeskuffende, støvsugerdyttende og oppvaskmaskinryddende maskiner. Vi er det også. For all del. Men ikke bare. Og ikke hele tiden.

Vi er ikke bare service-providere, altså. Og vi er ikke finansinstitusjoner. Vi er best på
primær- og sekundærbehov.

Vi er ikke en uutømmelig energikilde. En slags perpetuum mobile. Vi heller. Vi trenger påfyll. Vi også. Kanskje ikke like ofte som dere, men vi kan også gå tomme. Av og til. Vi trenger påfyll. Av glede, varme, samhold og omsorg. Vi også.

Vi er altså ikke perfekte.
Selv når vi later som.


Vi voksne kan derimot være barnslige, lekne, kjedelige, opptatte, oppfarende, triste, slitne, ustabile, usaklige, snille, omsorgsfulle, selvopptatte, smålige, rause og teite.

Akkurat som dere.

Vi voksne er bare litt flinkere til å pakke det inn. Late som. Sånn at det ikke skal synes så godt. Utenpå.

Men innerst inne er vi overraskende like dere. Bare litt større. Og med noen flere opplevelser i sekken.

Så når dere spør en voksen om råd, ikke stol på at dere får et riktig svar. Det gjør dere ikke. Men ta dere gjerne tid til å lytte. Av og til. Innimellom. Så slipper dere kanskje å gå i alle fellene vi har gått i.

På den annen side er det vel nettopp dette som gir dere den beste læringen - å gå på trynet av og til.

Lykke til!






Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits