Stolte øyeblikk



Vi steker vafler, baker kaker, ruller tepper, bærer stoler, sitter i idrettsklubbenes styrer og er julenisser på idrettsklubbens juleforestillinger. Pluss en del andre ting. Som det ikke er verdt å gå nærmere inn på. Her og nå.

Og alt dette gjør vi for at barna våre skal få kjenne på idrettsglede. Denne ubeskrivelig deilige følelsen av å få til noe. Mestre noe. Få muligheten til å oppleve stolte øyeblikk!

Så vi gjør alle disse greiene med glede. Stor glede. Fordi vi ser at barna våre stortrives. Med idretten sin.

Og det er mange av oss. Heldigvis. Mange tusen. Frivillige. Som vil at barna våre skal få kjenne på gleden av å drive med idrett.

Derfor jeg blir provosert over et statlig spillmonopol som prøver å tegne et bilde av at norsk idrett stopper opp uten deres velvilje. Og 'generøsitet'

Det er nemlig feil. Tøv. Vås.

Uten de tusenvis av frivillige stopper norsk idrett opp. Da er det bråstopp.

Penger til investering i anlegg kan ordnes på en annen måte.
Til det trenger vi ikke Norsk Tipping.

Vi kunne like godt be Vinmonopolet avkreve en ekstra avgift på hver flaske de selger. Og hevde at alkoholen de selger ikke skaper den samme avhengigheten som den vi får kjøpt i taxfree-butikken!

Og vi kunne slippe til andre aktører i spillmarkedet. Mot at alle betaler en avgift på den omsetningen de generer.

Sannsynligvis ville dette gitt mye mer penger til norsk idrett.

Monopoler virker nemlig ikke så bra som politikere og byråkrater tror.

Nordmenn spiller uansett hos utenlandske spillselskaper. Uten at det gir én krone til norsk idrett. Konkurransen innebærer egentlig bare at Norsk Tipping må bruke enda mer penger på markedsføring. Og får mindre penger å gi til norsk idrett.

Bildet nedenfor er fra en idrettshall i Norge. Dette er virkeligheten. I norsk idrett. Den er ikke som politikere og statsansatte på Hamar beskriver den!

De har ingen ting å være stolte over.
Ingen verdens ting.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits