Farlig tøys

Frykt er en god ting. Når den forhindrer at uønskede ting skjer. Som når man møter en løve for eksempel. Med mindre akkurat den løven er stappmett.

Også finnes det irrasjonell frykt. Frykt for mørket, trange rom eller edderkopper. Denne frykten oppleves som helt reell, selv om det rasjonelt og objektivt sett ikke er fare på ferde.

I tillegg finnes det ubegrunnet frykt. Oppdiktet frykt. Og da er ikke frykt en god ting lenger. Da er det en syk ting. Som frykten for flyktninger fra Syria eller islam. Det er en frykt som er konstruert.

Og denne typen frykt må de som har lyst, kjenne på så mye de selv vil. Hele tiden for min del. Frykt er personlig.

Men når mennesker vier store deler av sin tid og energi på å overbevise andre mennesker om at de må utvikle den samme ubegrunnede frykten, da er frykt skadelig. Og farlig.

For da erstattes fornuften av frykt. Og frykten blir stående igjen alene. Frykten blir den eneste forklaringen. På alt.

Og det er bare tøys. Farlig tøys.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits