Om høflighet

Nå har jeg kjørt bil på tyske veier i snart et år. Omtrent. Og det er slettes ikke så verst. Av flere grunner. At det går fort er nå én sak. Men det er ikke så viktig. Selv om det er viktig for tysk verdiskapning, så klart. Og farten venner man seg uansett fort til.

Viktigere er det at man ikke risikerer at fotgjengere med nesen ned i smartphonene sine hiver seg foran bilen din - i trygg forvissning om at de ikke behøver se seg for - og at bremselengden min er 23 centimeter. Uansett hastighet. Tyske fotgjengere venter til det er klart. Ja, de står stille når mannen er rød til og med! Og det er ganske fint. Det er forutsigbart.

Men det beste med å kjøre bil i Tyskland er at folk takker når du viser litt smidighet i trafikken og hjelper andre fram. Hjelpen behøver ikke være stor - takken får du uansett. Både fra bilister og fotgjengere. Ja, selv syklistene gir fra seg et lite nikk eller sender et anerkjennende blikk når du ikke insisterer på at du har retten på din side.

Tyske trafikanter er høflige, rett og slett. I motsetning til trafikanter i enkelte andre land jeg kjenner. Godt. Uten å røpe mer enn som så. Jeg er ikke typen som henger ut små europeiske minoriteter. Selv om de har sagt nei til å være med i EU. Flere ganger.

Én kommentar

ann sissel

22.09.2016 kl.19:41

Nordmenn er meir hjelpsomme,ialle fall på landsbygda seier dei tyske bilistane eg kjenner.Så kanskje det veg opp:-)

Skriv en ny kommentar

hits